Rhodesian Ridgeback - En kort bekrivelse 

Svært subjektivt skrevet av Linda Wolden

Denne informasjonen er først og fremst for dere som er nysgjerrige på rasen og ikke har møtt så mange Ridgebacker i levende live. Hvis du er på jakt etter objektiv informasjon er IKKE dette riktig sted. Alt som står her er basert på mine personlige erfaringer og oppfatninger etter å ha eid seks nokså forskjellige Ridgebacker og blitt kjent med en god del andre. For å innhente mer objektiv informasjon anbefaler jeg bl. a. den svenske ridgeback klubbens sider (de norske kommer snart!) eller NKK's sider der du kan laste ned rase standarden, se under LINKS.

Rhodesian Ridgeback er en forholdsvis liten rase, noe som fører til, i hvertfall i Norge, at mange rykter går både i favør og disfavør av hundene våre. Når jeg i sin tid bestemte meg for å kjøpe Ridgeback var det til tross for diverse advarsler fra velmenende hunde-eiere..! Ingen av dem hadde Ridgeback, selvfølgelig, men alle kjente til noen fæle historier og ville hjelpe meg inn på andre tanker.

Vel,- det hjalp ikke stort på meg,- nå har jeg tre stykker! Jeg forelsket meg helt i den første, flotte, elegante Ridgebacken jeg så, og også i den litt overlegne oppførselen. Jeg ønsket meg en stor hund som ikke bjeffet for mye, en treningskompis og en god venn. For meg var Rhodesian Ridgeback det riktige valget! Det jeg ser nå, etter drøyt seks år i miljøet, er at det er store forskjeller innom rasen. Dessverre finnes det noen få hunder som er nervøse og som ikke egner seg som familiehunder i vårt samfunn. Dette er likevel unntakene - en Ridgeback skal IKKE være nervøs!! Det er en stor feil hos de få det gjelder. Det stemmer derimot at en Ridgeback kan være en aldri så liten utfordring å oppdra - de er stae og fulle av personlighet og kan kreve en god del av eierne i perioder! For oss entusiaster er dette likevel en av de tingene som gjør at vi blir så fascinert av akkurat denne rasen....

Til tross for de store variasjonene er mitt inntrykk at de fleste Ridgebacker er:
Madahiro's Limited Edition
Vakre
..skulle ikke trenge noen ytterlig kommentar..?
 
 

Stae
En sann Ridgeback har sterke meninger om det meste. Hvis de ikke forstår vitsen med en kommando, vil de etter all sannsynlighet ikke adlyde. Et godt eksempel er hvis du lærer RR'en din å dekke. Det er ikke vanskelig,- Ridgebacken lærer fort, ofte fortere enn andre raser, og etter litt trening får du kanskje også til en rask dekk; Pang! hunden kaster seg ned på din kommando. Absolutt ikke en umulighet! MEN: hvis dette er en ordentlig RR begynner utfordringen når bakken er kald, våt eller ubehagelig på en eller annen måte. Normalt vil dette se omtrent slik ut: Du kommanderer hunden: "Dekk!!" Ridgebacken din sperrer opp øynene og ser på deg med sjokk og vantro i blikket: "HVA??!!?" De lar tvilen komme deg til gode og forholder seg i utgangsposisjonen, overbevist om at det hele må være en misforståelse på en eller annen måte. Hvis du nå repeterer kommandoen kan de komme til å forsøke en annen taktikk; se på deg med et dypt skuffet og såret blikk, med ørene klemt tilbake på hodet. Hvis de er veldig lydige kan det også hende de setter den ene foten litt forsiktig fremover som om de er på vei ned, før de igjen ser på deg med en mine som sier "Ærlig talt Mamma, SE på det våte gresset, du MENER ikke at du vil at jeg skal legge meg ned her?!" Hvis du virkelig vil nå langt med en RR i lydighetssammenheng må du altså være like sta - eller om mulig ENDA staere - enn hunden din, og i tillegg være en kjempegod og tålmodig motivator! Det er flere eksempler på flinke folk som har kommet til eliten med Ridgebacken sin. Å trene lydighet er morsomt uansett og du kommer til å lære masse om hunden din hvis du virkelig forsøker. Et godt tips: Ikke sammenlign hunden din med border collier eller shäfere mens du er i startfasen...

Pålitelige
Ridgebacken din vil beskytte deg med sitt eget liv hvis det skulle bli nødvendig. Ikke la deg lure av den vennlige fasaden - hvis du skulle trenge hjelp VET de det, og da har du verdens beste vokter ved din side.

Avslappede
Inne foretrekker de fleste Ridgebacker å slappe av i forskjellige behagelige positurer. Ikke glem at den nusselige valpen blir veldig plasskrevende en dag, så ikke venn valpen til å leke mye innendørs. Det er veldig behagelig å ha en hund som kan slappe av når det ikke skjer noe, og de fleste RR har et naturtalent på dette området hvis de ikke blir opplært til annet...
 

Aktive
Ute er det en helt annen historie - hunden din kan løpe rundt som en gal hvis den får sjansen, både alene og i lek med andre hunder. Personlig synes jeg en Ridgeback bør ha muligheten til å løpe endel løs - helst hver dag. Det er en stor hund med masse muskler og mye energi, og det er vanskelig å gi hunden nok trim hvis den alltid skal gå i bånd. Bruk fantasien - selv i båndtvang-perioden kan hunden få lov til å løpe løs i avgrensede områder der de ikke er i veien eller til skade for andre.

Sultne
Vel, det finnes unntak, men de aller fleste RR elsker mat og gjør nesten hva det skal være hvis de øyner muligheten til å tilsnike seg noe ekstra. Ikke la mat være tilgjengelig for valpen når du ikke passer på,- mat-tyver er svært vanlige i denne rasen. Tisper som har løpetid kan man heller ikke stole på ..!

Sensitivea lot of talking going on!
Joda, denne store og sterke hunden er faktisk veldig følsom. Hvis du blir sint og kjefter blir den virkelig lei seg, og vil ofte prøve nesten hva som helst for å få tilgivelse. Dette er det viktig å huske på når man skal trene opp en Ridgeback. Du trenger masse tålmodighet og godvilje, for hvis hunden blir lei seg glemmer den helt hva det egentlig var den skulle gjøre og bruker heller tid på å få deg blid igjen. Min erfaring er at det lønner seg å være konsekvent og rolig,- da lærer de til gjengjeld veldig fort. Hver gang du mister tålmodigheten må du gå flere skritt tilbake og begynne på nytt igjen!

Mange RR er også svært sensitive i forhold til andre mennesker. Dersom de merker at noen er redde eller sinte holder de seg som regel unna. De er veldig gode på å lese signaler og kan ofte reagere på ting vi ikke ser. Hvis hunden din IKKE vil hilse på noen er det sannsynligvis fordi den merker uvilje eller stress hos den andre og ikke ønsker å utfordre dette. På samme måte vil hunden din også "lese" andre hunder, og avhengig av hvor tøffe de er enten velge å holde seg unna eller konfrontere de som innbyr til bråk.

Stille
En sann Ridgeback bjeffer svært lite - noen nesten ikke i det hele tatt. Du vil høre "stemmebruk" når de leker med andre hunder, og, en vakker dag når valpen har blitt tenåring, sannsynligvis hoppe i stolen når Ridgebacken for første gang bestemmer seg for å varsle om noe den hører. Det er ingenting i veien med stemmeprakten, men som regel vil hunden nøye seg med å bjeffe et par ganger og så la deg overta. Det er ikke lurt å oppfordre til eller belønne en RR for bjeffing. Når det virkelig trengs varsler de nemlig uansett - med et stemmevolum som kan blåse ørene av hvem som helst - selv uten at de har "trent" i det hele tatt! Mine hunder bjeffer noen få ganger hvis vi får besøk e.l., og så går det over til forventningsfull piping mens de venter på at besøket skal komme inn. De få gangene jeg har vært redd har imidlertid lydnivået vært sinnsykt høyt og vedvarende - fra alle tre!

ZzzzzzzzLate
Som tidligere nevnt er det store variasjoner innenfor rasen, men de fleste Ridgebacker ELSKER å krølle seg sammen i sofaen (!) eller senga si for å slappe av - gjerne på et varmt sted. Og da kommer det masse fornøyde godlyder, mens de storkoser seg med å gjøre absolutt ingen ting! Dette fordrer selvfølgelig at de har fått nok mosjon og stimulering. Du vil fort se om hunden din er fornøyd eller ikke.
 
 

Smarte
En Ridgeback er smartere enn hunder flest - eller du kan i hvert fall velge å se det på den måten... Fordi de er så følsomme overfor oss er de mestere i å lese vårt kroppsspråk, og hvis du spiller på lag med hunden vil du snart føle at den forstår mer eller mindre alt du sier. MEN - nettopp fordi de er såpass smarte vil de slett ikke alltid adlyde dine minste vink!  Dette er spesielt irriterende hvis du trener lydighet med hunden din. Dersom den ikke forstår poenget med øvelsen du forsøker å lære bort, vil den etter all sannsynlighet heller ikke adlyde. Og, som tidligere nevnt, slett ikke hvis det er ubehagelig på en eller anne måte! Enda så irriterende dette kan være vil du snart sette pris på nettopp denne delen av Ridgebackens personlighet.

Bestevenner
Når du blir kjent med Ridgebacken din har du fått den beste venn du kan tenke deg. Du er garantert en glad velkomst hver eneste dag, uansett hvilket humør du er i eller hva du har gjort deg fortjent til! Og selv om du kanskje kommer hjem til et forferdelig rot fordi hunden din har brukt fantasien mens du har vært borte, kommer du til å elske denne hunden. Garantert! (Det vil si - hvis du ikke har blitt skremt av det du har lest...)
 

Lykke til med å finne deg en ekte Ridgeback kompis!